Stort utvalg økologisk, probiotisk, vegansk hudpleie, makeup, kosttilskudd. | Nettbutikken drives av hudterapeut som har drevet aktivt i 25 år. Spør om du lurer på noe! | Take care of your skin. You are going to wear it for a very long time.

Jod m selen

299,-

Antall:

Er du usikker på hva du skal velge, ta kontakt! 20 års erfaring som hudpleier!

Informasjon

De essensielle mineralene jod og selen, er mer konsentrert i skjoldbruskkjertelen enn noe annet organ i kroppen. Jod bidrar til normal produksjon av stoffskiftehormoner, og selen bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress, som naturlig skjer under denne hormonproduksjonen. Begge bidrar til skjoldbruskkjertelens normale funksjon. Jod bidrar også til normal energiomsetning.

FLYTENDE IONISK JOD MED SELEN

Kosttilskudd

30ml

HVA ER JOD?

Jod er et essensielt spormineral, som er nødvendig i alle livets faser, fra foster til alderdom. Essensielt betyr at vi må få det gjennom kosten, og spormineral betyr at vi trenger lite av det til daglig. Likevel er det mange som ikke får nok jod gjennom maten.
Selen er også et spormineral, som er viktig i produksjon av antioksidanter for å beskytte cellene i skjoldbruskkjertelen.
Jod brukes til å lage stoffskiftehormoner, som påvirker alle cellene i kroppen.
Symptomer på underskudd er ofte diffuse, som f.eks. slitenhet, vanskelig for å fokusere, dårlig hukommelse, muskelsvakhet, m.m.
Vi har inkludert selen i vår Flytende Ionisk Jod for å støtte skjoldbruskkjertelens produksjon av stoffskiftehormoner.
Vi bruker selen i form av selenat, som taes opp på samme måte som selen naturlig i mat.

Egnet for veganere og vegetarianere

Anbefalt daglig dose:

Over 18 år: 0,25ml til 0,5ml.

11 – 18 år: 0,25ml.

Bruk målestrek.

7 – 10 år: 4 dråper.

3 – 6 år: 3 dråper.

Trykk forsiktig på dråpetelleren.

Mild syrlig smak. Taes rett i munnen.

Innhold pr.døgndose:

Over 18 år: 150μg – 300μg jod (*100-200%) 50μg – 100μg selen (*91-182%).

11 – 18 år: 150μg jod(*100%), 50μg selen (*91%).

7 – 10 år: 120μg jod (*80%), 40μg selen (*73%).

3 – 6 år: 90μg jod (*60%), 30μg selen (*55%).

*% av referanseinntak.

Ingredienser:Vann, kaliumjodid, natriumselenat, surhetsregulerende middel (eplesyre).

Oppbevaring: I kjøleskap etter åpning.

Utilgjengelig for barn.

Anbefalt dagsdose bør ikke overskrides.

Kosttilskudd bør ikke erstatte variert kost.

Produsert i Drøbak, Norge.

mer om jod:

HVA ER JOD OG HVORFOR ER DET VIKTIG

Jod er et spormineral som er helt nødvendig for å ha et godt liv. Nøyaktig hvor hvor mye et menneske trenger er vanskelig å avgjøre fordi mange faktorer spiller inn. Kroppen har et svært komplekst og omfattende system for å tilpasse seg varierende mengder jod gjennom et langt liv. Både for lite og for mye kan gi problemer.

Den første «oppdagelsen» av jod var i starten av 1800-tallet. Kjemikeren Bernard Courtois brant tang for å ekstrahere kalium og natrium for å lage krutt til Napoleon. En dag hadde han uflaks og helte oppi litt for mye syre. Da kom det plutselig lilla røyk kom opp fra asken. Gassen samlet seg på metallobjekter i rommet i form av rent jod (I2). Navnet «iodine», som er hentet fra det greske ordet for «lilla», ble gitt i slutten av 1800-tallet. Rundt 1920 begynte jod å bli brukt om kosttilskudd da de oppdaget at struma kom fra jod-mangel.

Hovedoppgaven til jod er å være en viktig del av skjoldbruskkjertel hormonene, T4 og T3. Disse hormonene påvirker alle kroppens celler. De stimulerer varmeproduksjon og gjør at oksygenforbruket øker (gir energi). De stimulerer proteinproduksjon i muskler og påvirker både karbohydrat- og fettstoffskiftet. Disse hormonene er spesielt viktig i livets først periode, da de er helt nødvendig for normal vekst og normal utvikling av nervesystemet hos fosteret. I lang tid har det vært kjent at alvorlig mangel på jod hos fosteret kan føre til funksjonshemming og redusert vekst (kretinisme). Det er bare nylig at det ble anerkjent at mild til moderat jod mangel også kan gi problemer, som f.eks. motorikk, språk, temperament, adferd og ADHD-symptomer.

HVOR FINNES JOD I MAT?

Sjømat er den beste matkilden til jod fordi lettløselig jod finnes hovedsakelig i havet i form av jodid. Fordi jod samler seg opp i tang og annen mat som kommer fra sjøen, kan sjømat gi det nødvendige daglige inntaket av jod.

Man må spise sjømat 2-3 ganger i uken, hver eneste uke gjennom hele livet, for å kunne dekke minimum av jod man trenger for å unngå mangel.

All fisk og sjømat er gode kilder til jod, men innholdet kan variere mye. Hvit fisk gir best tilgang på jod. Andre fiskearter, f.eks. laks, makrell og tunfisk, gir mindre, men fortsatt litt, ca. like mye jod som ett glass melk.

I en middagsporsjon laks er det 10 μg jod. Det er et fint bidrag i det daglig jod-inntaket, men krever at man i tillegg drikker flere glass melk. I en middagsporsjon torsk kan det være langt over 500 μg jod, mens i hyse kan det være helt opp mot 800 μg jod. Det er langt over øvre tolerable grense på 600 μg som Helsedirektoratet advarer mot. Konsekvensen av dette er at Helsedirektoratet egentlig burde advare befolkningen mot å spise torsk eller hyse hver dag.

I Norge er melk den viktigste kilden til jod. Myndighetene bestemte for lenge siden at kuene skulle få kraftfor tilsatt jod, i stedet for å tilsette det i salt, slik andre land gjør. Det kan være store variasjoner i hvor mye jod melken inneholder fordi kuene spiser mindre kraftfor om sommeren enn om vinteren. I tillegg kan dyrefor inneholde mye goitrogener, f.eks. raps, som hemmer opptaket av jod hos kua. Melk kan altså være en ustabil kilde til jod.

Man må drikke 1L melk daglig for å dekke anbefalt daglig inntak av jod. Hvis man i tillegg har et kosthold med mye goitrogener må man (i følge WHO) doble dosen og drikke 2L melk daglig. Om sommeren, når kuene ikke spiser like mye kraftfor må man sannsynligvis drikke enda mer.

Folk som spiser hvit fisk mindre enn 2 ganger i uka, eller ikke drikker melk, må å få i seg jod gjennom kosttilskudd.

HELSEPÅSTANDER PÅ JOD

Jod bidrar til en normal kognitiv funksjon.

Ved mangel på jod er symptomer som apati og mental treghet tydelige symptomer. Å øke inntaket av jod har vist seg å normalisere kognitiv funksjon igjen.

Jod bidrar til nervesystemets normale funksjon.

For fosteret er jod helt essensielt for å utvikle et fungerende nervesystem. For voksne mennesker kan mangel på jod gir dårligere nervefunksjon, som kan gi muskelsvakhet, konsentrasjonsvansker, dårlig hukommelse, m.m. Nervesystemet utgjør bare 2% av kroppsvekten, men bruker 20% av energien i kroppen. Når skjoldbruskkjertelens hormoner er så viktig for energiomsetningen, er det åpenbart at nervesystemet er noe av det som blir mest påvirket av underskudd på jod.

Jod bidrar til normal energiomsetning.

Mangel på energi er en av de mest fremtredende symptomene på underskudd av jod. Hormonene som jod er en del av styrer cellenes oksygenforbruk, varmeregulering, protein- og enzymproduksjon, karbohydratstoffskiftet og nesten alle deler av fettstoffskiftet, spesielt nedbrytningen. Det aller meste i kroppen går tregere når det er underskudd på jodd til å produsere stoffskiftehormonene.

Jod bidrar til normal produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner og skjoldbruskkjertelens normale funksjon.

Med underskudd på jod blir det mindre produksjon av hormoner.

Jod bidrar til å opprettholde normal hud.

Tidlige symptomer på hypotyreose er tørr og kløende hud, mens tidlige symptomer på hypertyreose er klam og svett hud.

Jod bidrar til normal vekst hos barn.

Dette gjelder først og fremst for utviklingen til fosteret og de første årene. Her er det først og fremst moren som sørger for at barnet har nok jod. Derfor anbefales det at alle som ønsker å bli gravide er nøye med å ha god jod-status før og under graviditeten, samt under ammingen.

OM IONISK JOD

All jod vi inntar, enten det fra mat eller kosttilskudd, blir brutt ned til jodid (I-) i tarmen, og kommer inn i blodet i form av jodid (I-). Det er også jodid som blir tatt opp i skjoldbruskkjertelen. Jodid kalles «ionisk jod» når det er løst i vann.

Uansett hvilken form du tar jod i, om det er organisk bundet i mat, kunstig fremstilt, naturlig fremstilt, molekylært eller atomisk («nascent»), så vil det bli omgjort til ionisk jod i tarmen for å bli tatt opp av de jod-spesifikke transportør-proteinene som kalles NIS (Sodium / iodine transporter).

Når du tar Flytende Ionisk Jod får du jodid som er umiddelbart tilgjengelig for opptak, uten å forbruke noe ekstra energi til fordøying eller omforming. Når det blir gitt i flytende form er det også tryggere, da det gir en mer stabil tilførsel enn f.eks. kosttilskudd av tang eller matvarer som melk.

OM ANDRE JOD-FORMER I KOSTTILSKUDD: TANG, LUGOLS, ATOMISK OG MOLEKYLÆRT.

Organisk bundet jod fra tang, som matvare eller kosttilskudd, har vist seg å være en ganske ustabil kilde til jod. Det kan fort både bli alt for mye og alt for lite, selv om man tar anbefalt mengde. Innholdet varierer så mye at man selv i Norge har det vært noen tilfeller av jod-overdose fra å spise vanlige kosttilskudd av tang.

Tang som kosttilskudd har blitt kjent for å være tryggere enn kaliumjodid på lang sikt, men det gjelder bare om man sammenligner megadoser. Det gjelder ikke i kosttilskuddsdoser. Da er kaliumjodid uten tvil det absolutt tryggeste. Organisk bundet jod bruker lenger tid i tarmen før det brytes ned til jodid, og gir derfor ikke de akutte symtpomene som megadoser kaliumjodid kan gi (Wolff-Chaikov effekten). Her er det altså snakk om veldig store doser. Ikke vanlige kosttilskuddsdoser.

Om vi forholder oss til kosttilskuddsdoser av jod (150-300 μg daglig), så er kaliumjodid faktisk mye tryggere enn tang fordi det gir en mer stabil og forutsigbar tilførsel av jod.

Lugol´s jod er et verdenskjent jod produkt, og er ett av de aller første jod-tilskuddene som ble brukt. Det ble laget for første gang i 1829 av Jean Guillaume Auguste Lugol for å behandle sykdommer som syfilis og tuberkulose. Lugol´s jod er 5% molekylært jod og 10% kaliumjodid. Jodidet gjør det mulig å løse mer molekylært jod i vann fordi enda mer reduseres til biotilgjengelig jodid (I-). Det er I2 som gir den brune fargen. Jo brunere det er, jo mer I2 i produktet.

I studier som har sammenlignet jodid med I2, har man sett at jodid gir en raskere normalisering av jod nivåene i kroppen enn I2 alene.

En annen variant av jod tilskudd er «atomisk» jod, på engelsk kjent som «nascent iodine». Dette er jod-atomer som mangler ett elektron i ytterste ring. Det skrives slik: I˙.

Atomisk jod er en «radikal», eller en «oksidant». Radikaler er de stoffene som antioksidantene beskytter kroppen mot. Atomisk jod er svært ustabilt og vil gripe den aller første muligheten det får til å stjele et elektron fra andre molekyler det kommer i kontakt med, for å bli til det stabile I- (jodid). Selv om det kan være bevist at det finnes atomisk jod i et kosttilskudd når det er løst i alkohol eller glyserol, så er det fysiologisk umulig at atomisk jod når frem til skjoldbruskkjertelen, gjennom munnen, magesekken, tynntarmen og alle de molekylene det kommer i kontakt med på den veien, uten å først bli ionisk jod.

Atomisk jod er en del av prosessen med å lage T4 og T3 inne i skjoldbruskkjertelen, men det er så flyktig og ustabilt at det er tilstede i skjoldbruskkjertelen kun i noen mikrosekunder. Og da kun akkurat der T3 og T4 produseres. Man kan riktig nok si at det eratomisk jod skjoldbruskkjertelen bruker til å lage hormonene, men det er altså umulig at atomisk jod som inntas gjennom munnen kan nå inn til skjoldbruskkjertelen i sin opprinnelige form. Det er kun jodid (I-) som kommer inn til kjertelen uansett hvilken matvare eller kosttilskudd du bruker.

Molekylært jod (I2) har helt egen rolle i kroppen. Når man snakker om jod som essensielt næringsstoff, er det mange som misforstår og tror det er molekylært jod (I2) det er snakk om. Molekylært jod, som man ofte får i utenlandske jod-produkter, har faktisk svært lite å bidra med for skjoldbruskkjertelen og hormonproduksjonen. Likevel har det sine egne interessante roller i kroppen. F.eks. er det I2 som konsentreres i brystvev hos kvinner og beskytter mot smerter og brystkreft, mens hos menn kan I2 beskytte prostata. I2 er også bakteriehemmende i seg selv, noe jodid er i bare svært liten grad. Både I2 og I- kan virke som en antioksidant over alt i kroppen.

Molekylært jod er tryggere enn jodid i høye doser, sannsynligvis fordi det ikke har så mye å gjøre med skjoldbruskkjertelen å gjøre. I tillegg er det mye dårligere opptak av I2 enn for jodid. Det er nødvendig med veldig høyere doser av I2 for å få noe nytte av det. 1-6mg er anbefalt i forskning. 10-40x det vi trenger av jodid. Opp til 6mg daglig mener forskere er trygt.

Det er ingen anbefalt daglig inntak eller øvre tolerable grense på molekylært jod fordi det er ikke er et essensielt næringsstoff. Det er mangel på jodid som gir mangelsymptomer.

I Flytende Ionisk Jod med Selen er det kun jod i form av jodid du får.

TRYGGHET PÅ JOD – U-KURVE

Det kan være farlig å få både for mye og for lite jod. Og overraskende nok er symptomene nesten de samme. Både for mye og for lite jod kan gi hypotyreose (lavt stoffskifte), hypertyreose (høyt stoffskifte) eller struma. Det er likevel mye farligere med for lavt jod-inntak, enn for høyt.

I Ernæringsrådets rapport om jod fra 2016, blir det nevnt at de negative effektene av økt jod-inntak regnes for å være forbigående og mer enn oppveies av de store fordelene på sikt av å forebygge jodmangel.

Det er spesielt en rask økning av jod inntak som kan gi symptomer. Løsningen er å øke jod-inntaket gradvis, om du vil ta store doser. Kosttilskuddsdoser er trygge doser for de aller fleste, og med Flytende Ionisk Jod kan du både justere dosen opp eller ned og tilpasse det til din unike kropps behov.

ØVRE TOLERABLE GRENSE

Øvre tolerable grense (UL) er satt til å være 600 μg daglig. Når myndigheter setter øvre tolerable grense ser de på den største døgndosen som ikke gir problemer, og trekker fra en sikkerhetsmargin. Denne grensen blir vanligvis nedjustert for alder.

For jod har de øvre grensene blitt satt til å være:

18år 600 μg

15-17år 500 μg

11-14år 450 μg

7-10år 300 μg

4-6år 250 μg

1-3år 200 μg

I områder hvor det er lite jod i kostholdet blir UL enda mindre. Dette er fordi de som har underskudd på jod i utgangspunktet vil reagere kraftigere på større doser. Studiene som har blitt gjort på forskjellige doser av jod har ikke tatt hensyn til å øke dose sakte nok til at kroppen rekker å tilpasse seg.

Det er foreslått at jod kan bli et problem for de med underliggende skjoldbruskkjertel problem der det er et underskudd på selen fra før. Derfor har vi tilsatt dette mineralet i vår Flytende Ionisk Jod. Det er ikke tilsatt så mye at det blir et selen-tilskudd i seg selv, men nok til å støtte funksjonen til jod i skjoldbruskkjertelen. Om du skulle få reaksjoner på kosttilskuddsdoser med Flytende Ionisk Jod, kan du prøve bruke opp til 150 μg selen i tillegg.

LAVT VS. HØYT STOFFSKIFTE I FORBINDELSE MED HØYT JOD-INNTAK

Hypotyreose (lavt stoffskifte) kan oppstå når skjoldbruskkjertelen få en plutselig og voldsom økning av jod, ved at det blir en tilsvarende voldsom reduksjon av hormonproduksjonen. Man får en forbigående hypotyreose. Det kalles Wolff-Chaikov effekten. Etter noen få dager får skjoldbruskkjertelen nedjustert inntaket av jod, ved å redusere antall NIS-porter. Det gjør at hormonproduksjonen kan normaliseres og overskuddet av jod inne i kjertelen kan reduseres. Man blir rett og slett tilpasset en større tilførsel av jod.

Hos de med underliggende autoimmun reaksjon i kjertelen, kan det ta veldig lang tid å få tilpasset hormonproduksjonen til inntaket. NIS-portene blir ikke nedjustert og man blir gående med en kronisk hypotyreose, selv om skjoldbruskkjertelen har overdose av jod tilgjengelig. Det kan forverre den autoimmune reaksjonen.

Hos de med struma kan områder av skjoldbruskkjertelen miste kommunikasjonen med pinealkjertelen og bare pøser konstant ut hormoner. Det kan gi hypertyreose, selv om man inntar normale mengder jod.

WOLFF-CHAIKOV EFFEKTEN

Det viktigste akutte symptomet på høyt inntak av jod er det man kaller Wolff-Chaikov effekten. Dette er en fysiologisk tilpasningsfunksjon som inntrer ved en rask økning daglig inntak, f.eks ved bruk av kosttilskudd eller nye berikede produkter, for å beskytte kroppen mot overproduksjon av hormoner.

Ved større mengder jod i blodet vil produksjonen av hormoner reduseres i en liten periode, før det normaliseres igjen. Det tar vanligvis bare noen få dager for de med normal skjoldbruskkjertel, og skjer helt uten at man trenger å kutte ned på dosen.

For mennesker med underliggende tyroidea problemer, eller som er oversensitive jod av andre årsaker, kan det ta lang tid før det normaliseres og det kan bli nødvendig å kutte ned på jod inntaket. Vær oppmerksom på eventuelle symptomer på oversensistivitet for jod, og ta kontakt med lege om du opplever ubehag ved normalt trygge kosttilskuddsdoser av jod (opp til 600 μg). Ved å ta selen samtidig, blir sannsynligvis skjoldbruskkjertelen bedre rustet til å tilpasse seg, også for de med underliggende problemer.

Det er bekreftet at Wolff-Chaikov effekten er en subklinisk effekt, som betyr at det ikke gir medisinske symptomer. Det er bare forskerne som kan se effekten, og da kun gjennom å ta kontinuerlige blodprøver de få dagene det varer. Normale mennesker vil altså ikke merke noen ting til Wolff-Chaikov effekten, selv ved 1000x av normale kosttilskuddsdoser.

Det er faktisk Wolff-Chaikov effekten man ønsker å dra nytte av når man skal ta megadose jod ved en eventuell atomulykke. Når det er snakk om jod ved atomulykker, blir Wolff-Chaikov effekten sagt å være milde, forbigående, og ufarlige symptomer. Derimot, når det er snakk om kosttilskudd blir det brukt for å vise hvor farlig jod kan være som kosttilskudd.

Det er mange som blander jod som er anbefalt ved atomulykker, med jod som er anbefalt mot jod-mangel. Derfor er det viktig å være klar over at den ekstremt høye engangs-dosen man er anbefalt å ta ved en eventuell atomulykke ikke må sammenlignes med ekstremt høye daglige doser av kosttilkudd. Selv om en høy engangsdose er trygg, er det ikke trygt å ta så høye doser hver dag.

OM OPPTAK AV JOD

All jod fra mat blir brutt ned til jodid i tarmen, før det taes opp i blodet og fraktes til skjoldbruskkjertelen.

Skjoldbruskkjertelen kan lagre ganske mye jod. Totalt i kroppen er det mellom 10-20 mg jod, og 70-80% av det er i skjoldbruskkjertelen. Noe lagres andre steder, f.eks. i muskler og i øyet. Det er mer enn 100x anbefalt daglig inntak som kroppen trenger.

Vi har egne jod-spesifikke transportkanaler i alle organer som skal ha jod. De kalles NIS (Sodium-Iodine symporter), og finnes bl.a. i mage, tynntarm, spyttkjertler, brystkjertler, og skjoldbruskkjertler. NIS-kanalen sender jod kun én vei. F.eks. i tarmen går jod inn til blod. Fra blod går jod inn til skjoldbruskkjertelen, inn til spyttkjertler, inn til magesekk, og andre organer. Det går ikke andre veien, som f.eks. fra munnen og inn i spyttkjertler eller fra magesekk og inn til blod.

Jod blir faktisk sagt å være en viktig bestanddel av spytt og har beskyttende egenskaper for tennene. Det har blitt observert at i områder med utbredt jodmangel er det også store tannhelse problemer. Jod har jo også desinfiserende egenskaper, som kan være veldig nyttig i munnhulen.

I tillegg er jod i spyttet en måte for kroppen å resirkulere jod på. Ved å skille det ut i spytt blir det også tatt opp igjen i tynntarmen, og brukt på nytt.

Når du tar Flytende Ionisk Jod kan du med fordel bare ha det i munnen en liten stund, selv om opptaket av jod gjøres i tynntarmen.

Jod blir tatt opp i tynntarmen og har et nærmest komplett opptak. Studier viser at kaliumjodid har 90-96% opptakelighet. Pga at det er mange stoffer i mat som kan hemme opptaket og påvirke forskningsresultatene, vil opptaket ha en veldig stor individuell variasjon. Kostholdet kan gjøre at én person faktisk trenger dobbelt så mye som en annen person.

En studie som sammenlignet tang med kaliumjodid, viste at 33% av jodet i tang ble tatt opp. Alle studiene som sammenligner tang med kaliumjodid, viser at kaliumjodid har en høyere opptakelighet. Tang må i gjennom fordøyelsesprosesser for å frigjøre jodid til å bli tatt opp, mens kaliumjodid løses opp til ioniske mineraler med en gang det blandes i vann.

OM GOITROGENER

Goitrogener er stoffer i mat som hemmer opptaket av jod, enten i tarmen eller i skjoldbruskkjertelen.

Disse stoffene finnes i bl.a. soya, kål, grønnkål, blomkål, brokkoli, linfrø, søtpotet, m.m. De finnes også i mange sprøytemidler, og i sigaretter.

WHO anbefaler å øke inntak til 200-300 μg jod daglig om man spiser mat med mye goitrogener, eller får i seg goitrogener fra andre kilder. Norske myndigheter ville la 100 μg være anbefalt daglig inntak, men økte det til 150 μg daglig, for å veie opp for goitrogener. Det er åpenbart en veldig minimalistisk anbefaling i forhold til WHO sin forskningsbaserte rapport.

For mennesker uten jod-mangel har goitrogener lite innvirkning på jod opptaket, men for de med en jod-mangel kan det gi store påvirkninger.

Om du er usikker på om du har mye goitrogener i ditt kosthold (eller røyker), kan du fint doble dosen jod og fortsatt vil det være godt innenfor trygge døgndoser.

Kommentarer

Relaterte produkter

Ren msm pulver

249,-

Meny

Lenker

Subtotal: 0,-

Usikker på hvor du skal starte